journal agendus

Brukerverktøy

Nettstedverktøy

Du er her: start » codex » luktrisikovurdering
Spor:
codex:luktrisikovurdering

Forskjeller

Her vises forskjeller mellom den valgte versjonen og den nåværende versjonen av dokumentet.

Lenk til denne sammenligningen

Begge sider forrige revisjonForrige revisjon
Neste revisjon		Forrige revisjon
codex:luktrisikovurdering [2024-08-07 09:36] – [Spredningsberegninger] Karina Ødegårdcodex:luktrisikovurdering [2024-08-07 10:55] (nåværende versjon) – [Elementer i en risikovurdering] Karina Ødegård
Linje 1: Linje 1:
 ====== Metode for luktrisikovurdering ====== ====== Metode for luktrisikovurdering ======
-En luktrisikovurdering er et verktøy for å vurdere hvilke hendelser, avvik og prosesser som bidrar til lukt, og for å vekte dem utfra en vurdering av både sannsynlighet og konsekvens. Her behandles luktrisikovurdering som metode generelt og hvilke elementer en slik vurdering består av. I tillegg belyses to metoder for selve risikovurderingen: trafikklysmetoden og KVALUR-metoden. Begge metodene er ment å kunne brukes komplementært med luktmålinger, luktutslippsvurderinger og spredningsberegninger og er tilpasset å kunne harmonere med luktkravene i Miljødirektoratets luktveileder ((TA-3019/2013: [[https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/andre/regulering-av-luktutslipp/]])). Dersom utslippstørrelsene er etablert og det kjøres en spredningsmodell, kan dette også benyttes til å beregne en luktrisiko.+En luktrisikovurdering er et verktøy for å vurdere hvilke hendelser, avvik og prosesser som bidrar til lukt, og for å vekte dem utfra en vurdering av både sannsynlighet og konsekvens. Her behandles luktrisikovurdering som metode generelt og hvilke elementer en slik vurdering består av. I tillegg belyses to metoder for selve risikovurderingen: trafikklysmetoden og KVALUR-metoden. Begge metodene er ment å kunne brukes komplementært med luktmålinger, luktutslippsvurderinger og spredningsberegninger og er tilpasset å kunne harmonere med luktkravene i Miljødirektoratets luktveileder ((TA-3019/2013: Regulering av luktutslipp i tillatelser etter forurensningsloven [[https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/andre/regulering-av-luktutslipp/]])). Dersom utslippstørrelsene er etablert og det kjøres en spredningsmodell, kan dette også benyttes til å beregne en luktrisiko.
  
 ===== Overordnet om luktrisikovurderinger ===== ===== Overordnet om luktrisikovurderinger =====
Linje 16: Linje 16:
  
 ==== Elementer i en risikovurdering ==== ==== Elementer i en risikovurdering ====
-En luktrisikovurdering kan gjennomføres etter mønster av NS 5814 Krav til risikoanalyser. Alle aktiviteter, hendelser og prosesser gjennomgås da i forhold til sannsynlighet og konsekvens i forhold til luktemisjon. For å kunne sammenlikne luktrisikoen fra hver aktivitet er det fordelaktig om luktrisikoen kvantifiseres.+En luktrisikovurdering kan gjennomføres etter mønster av [[https://standard.no/ns5814|NS 5814 Krav til risikoanalyser]]. Alle aktiviteter, hendelser og prosesser gjennomgås da i forhold til sannsynlighet og konsekvens i forhold til luktemisjon. For å kunne sammenlikne luktrisikoen fra hver aktivitet er det fordelaktig om luktrisikoen kvantifiseres.
  
 Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av: Viktige komponenter i luktrisikovurderingen er vurdering av:
Linje 141: Linje 141:
   * Målinger eller estimater av luktemisjon og en forenklet spredningsberegning   * Målinger eller estimater av luktemisjon og en forenklet spredningsberegning
  
-Konsekvensen kan angis kvantitativt som [[definisjoner:influensomrade|influensområdet]] for hendelsen og den kan være vurdert utfra erfaring. En hendelse som kan luktes en km unna, gis da et influensområde på 1 km. Alternativt kan luktemisjonen ved hendelsen/prosessen estimeres og influensområdet beregnes, f.eks. gjennom en forenklet spredningsmodell eller gjennom beregninger i OML. Kriteriet for influensområde bør uansett ligge nærmest mulig opptil krav som stilles i en eventuell utslippstillatelse.+Konsekvensen kan angis kvantitativt som [[definisjoner:influensomrade|influensområdet]] for hendelsen og den kan være vurdert utfra erfaring. En hendelse som kan luktes en km unna, gis da et influensområde på 1 km. Alternativt kan luktemisjonen ved hendelsen/prosessen estimeres og influensområdet beregnes, f.eks. gjennom en forenklet eller avansert spredningsmodell. Kriteriet for influensområde bør uansett ligge nærmest mulig opptil krav som stilles i en eventuell utslippstillatelse.
  
 Dersom luktemisjonen er kjent, enten den er målt eller beregnet, kan konsekvensen (K) fra bakkenære kilder anslås utfra følgende uttrykk: Dersom luktemisjonen er kjent, enten den er målt eller beregnet, kan konsekvensen (K) fra bakkenære kilder anslås utfra følgende uttrykk:
Linje 147: Linje 147:
 <m> K={1,8}Q^{0,65} </m> <m> K={1,8}Q^{0,65} </m>
  
-der Q er luktemisjonen angitt som luktenheter per sekund (OU/s), og K angir influensområdet i meter.((Uttrykket har fremkommet ved modellering av en bakkenær kilde i [[spredningsberegninger:oml|OML]].)) +der Q er luktemisjonen angitt som luktenheter per sekund (ou/s), og K angir influensområdet i meter.((Uttrykket har fremkommet ved modellering av en bakkenær kilde i [[spredningsberegninger:oml|OML]].)) 
  
 ==== Luktrisiko ==== ==== Luktrisiko ====
Linje 163: Linje 163:
  
 <WRAP center round danger 85%> <WRAP center round danger 85%>
-|I≥1 |Indeks større enn eller lik 1|+I≥1: Indeks større enn eller lik 1 
 Stor risiko for at hendelsen vil medføre lukt hos nærmeste berørte nabo. Stor risiko for at hendelsen vil medføre lukt hos nærmeste berørte nabo.
 Ikke akseptabelt. Må vurderes med hensyn til risikoreduserende tiltak. Ikke akseptabelt. Må vurderes med hensyn til risikoreduserende tiltak.
Linje 169: Linje 170:
    
 <WRAP center round warning 85%> <WRAP center round warning 85%>
-|0,5≤I<1 |Indeks større enn eller lik 0,5 og mindre enn 1| +0,5≤I<1: Indeks større enn eller lik 0,5 og mindre enn 1 
 +
 Middels til stor risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo.  Middels til stor risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo.
 Kan være til hinder for at aktiviteten bør gjennomføres, og risikoreduserende tiltak må vurderes. Kan være til hinder for at aktiviteten bør gjennomføres, og risikoreduserende tiltak må vurderes.
Linje 176: Linje 178:
    
 <WRAP center round caution 85%> <WRAP center round caution 85%>
-|0,1≤I<0,5 |Indeks større enn eller lik 0,1 og mindre enn 0,5| +0,1≤I<0,5: Indeks større enn eller lik 0,1 og mindre enn 0,5 
 +
 Liten til middels risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo.  Liten til middels risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo.
 Er ikke til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, men risikoreduserende tiltak bør vurderes. Er ikke til hinder for at aktiviteten kan gjennomføres, men risikoreduserende tiltak bør vurderes.
Linje 183: Linje 186:
    
 <WRAP center round safety 85%> <WRAP center round safety 85%>
-|I<0,1 |Indeks mindre enn 0,1| +I<0,1: Indeks mindre enn 0,1 
 +
 Liten risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo, ved at lukthendelsen enten inntreffer såpass sjelden at det må anses som tilforlatelig, eller hendelsen avgir så lite lukt at ingen blir berørt.  Liten risiko for lukt hos nærmeste berørte nabo, ved at lukthendelsen enten inntreffer såpass sjelden at det må anses som tilforlatelig, eller hendelsen avgir så lite lukt at ingen blir berørt. 
 Aksepteres. Risikoreduserende tiltak kan vurderes. Aksepteres. Risikoreduserende tiltak kan vurderes.
Linje 189: Linje 193:
  
 ===== Spredningsberegninger ===== ===== Spredningsberegninger =====
-Flere spredningsmodeller kan benyttes med tanke på lukt. En modell, som generelt er godt egnet ved norske forhold er [[spredningsberegninger:calpuff|CALPUFF]], men også AERMOD og noen andre modeller benyttes endel. Det viktige er å være klar over den enkelte modells begrensninger. AERMOD er f.eks. svært godt egnet ved utslipp fra skorstein i de situasjoner der omgivelsene ligger lavere i terrenget enn utslipsshøyden, mens [[spredningsberegninger:calpuff|CALPUFF]] er bedre egnet for mer komplekse situasjoner grunnet terreng, og overgang mellom sjø og land, stagnasjonseffekter, inversjon og perioder med svært lite vind håndteres bedre, samt situasjoner med bakkenære kilder og der omkringliggende terreng ligger høyere enn kildene.+Flere spredningsmodeller kan benyttes med tanke på lukt. En modell, som generelt er godt egnet ved norske forhold er [[spredningsberegninger:calpuff|CALPUFF]], men også [[spredningsberegninger:aermod|AERMOD]] og noen andre modeller benyttes endel. Det viktige er å være klar over den enkelte modells begrensninger. [[spredningsberegninger:aermod|AERMOD]] er f.eks. svært godt egnet ved utslipp fra skorstein i de situasjoner der omgivelsene ligger lavere i terrenget enn utslipsshøyden, mens [[spredningsberegninger:calpuff|CALPUFF]] er bedre egnet for mer komplekse situasjoner grunnet terreng, og overgang mellom sjø og land, stagnasjonseffekter, inversjon og perioder med svært lite vind håndteres bedre, samt situasjoner med bakkenære kilder og der omkringliggende terreng ligger høyere enn kildene.
  
 Prinsippet for beregning av luktrisiko blir da å beregne lukttimer, altså andel timer med timemiddel ≥ 1 ou/m<sup>3</sup>. Vurdert luktrisiko kan da angis som følger: Prinsippet for beregning av luktrisiko blir da å beregne lukttimer, altså andel timer med timemiddel ≥ 1 ou/m<sup>3</sup>. Vurdert luktrisiko kan da angis som følger:
codex/luktrisikovurdering.1723023415.txt.gz · Sist endret: 2024-08-07 09:36 av Karina Ødegård
Donate Powered by PHP Valid HTML5 Valid CSS Driven by DokuWiki